TEMA > Dødsstraff

Vi kaller det dødsstraff dersom et land i sin grunnlov eller sitt lovverk fastslår adgang til å dømme et menneske til døden for en forbrytelse.

Det må forut for straffen har vært ført en rettssak som dømmer personen etter en bestemt lovhjemmel. Dersom noen dør under andre omstendigheter, for eksempel at de blir skutt av politiet under forsøk på flukt, kalles det ikke for dødsstraff.

Retten til liv slås fast i §3 i Menneskerettighetserklæringen, men det står ikke klart uttrykt noe sted at dødsstraff er brudd på menneskerettighetene. Likevel er det slik menneskerettighetsforkjempere i hele verden velger å tolke det:

• Dødsstraff strider mot retten til liv.
• Henrettelse er drap, et overlagt drap.
• Det å kjempe mot dødsstraff er en viktig del av kampen for menneskerettighetene.

Av totalt 192 stater i verden har:

• 83 land fortsatt dødsstraff som lovens strengeste straff.
• 76 land avskaffet dødsstraff for alle forbrytelser.
• 15 land avskaffet dødsstraff i fredstid, men ikke for krigstid.
• 21 land ikke endret lovene, men har likevel ikke benyttet dødsstraff på 10 år.
• 112 land, enten ved lov eller i praksis, opphevet dødsstraffen.

7 land har siden 1990 benyttet dødsstraff for personer som er under 18 år, og altså barn etter Barnekonvensjonens definisjon. Disse er: Kongo, Iran, Nigeria, Pakistan, Saudi Arabia, USA og Yemen.

De vanligste former for dødsstraff er ved nakkeskudd, henging, giftsprøyte eller elektrisk stol.

Kilder:
www.amnesty.org/report2003
www.web.amnesty.org/pages/deathpenalty_index_eng.