ORDFORKLARINGER

Her finner du forklaringer av enkelte "vanskelige" eller tekniske ord som ofte brukes i tilknytning til menneskerettigheter. Når ordene forekommer i hovedteksten er de understreket med svart, og ved å klikke på dem kan du få opp en ordforklaring.

Asyl

Fristed for personer som har behov for beskyttelse mot forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politisk oppfatning. En asylsøker er en person som ber myndighetene i et land om beskyttelse mot slik forfølgelse. En som gis asyl får flyktningestatus.

Charter

Frihetsbrev, pakt.

Erklæring

En politisk uttalelse som støttes av mange stater. Erklæringer er moralsk og politisk forpliktende, men ikke juridisk bindende for statene. Allikevel regnes noen spesielt viktige erklæringer, som f.eks. Verdenserklæringen om menneskerettigheter, som en del av internasjonal rett (folkeretten) på grunn av sedvane og praksis.

Folkemord

Drap og andre handlinger som tar sikte på helt eller delvis å ødelegge nasjonale, etniske, rasemessige eller religiøse grupper. Begrepet er definert i FNs konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord, av 1948.

Folkerett

Lover som er bindende i forholdet mellom stater og internasjonale organisasjoner. Tradisjonelt er det bare stater som har vært rettssubjekter, det vil si som har hatt rettigheter og plikter, i folkeretten. Menneskerettighetene innebærer at også enkeltpersoner er blitt rettsubjekter. Folkeretten har dermed fått en ny dimensjon.

Forbrytelser mot menneskeheten

Systematisk eller omfattende drap, utryddelse, deportasjon, tortur og andre umenneskelige handlinger begått mot sivilbefolkningen før eller under en krig. Begrepet ble definert i den avtalen som de allierte seierherrene i andre verdenskrig inngikk 8. august 1945 og som dannet grunnlaget for Nürnbergprosessen, der tyske krigsforbrytere ble dømt.

Humanitær rett

Regler om hvordan kriger kan føres, og humanitære regler om beskyttelse av krigens ofre. Det er forbud mot bruk av kjemiske våpen, landminer, og våpen der hovedeffekten er å skade ved splinter i menneskekroppen. Det er ikke noe direkte forbud mot bruk av atomvåpen. Reglene om beskyttelse av krigens ofre er fastsatt i Genève-konvensjonene av 1949, med to tilleggsprotokoller fra 1977.

Ikke-statlige organisasjoner (NGO, non-governmental organisation)

Organisasjoner som er uavhengig av staten, så som fagforeninger, religiøse grupper, forbrukerorganisasjoner, eldre- eller ungdomsforeninger, miljø-, utdannings- og menneskerettighetsorganisasjoner. Ikke-statlige menneskerettighetsorganisasjoner arbeider for at de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene skal bli bedre respektert og beskyttet av statene. De deltar ofte i internasjonale forhandlinger om nye konvensjoner og erklæringer.

Konvensjon

Internasjonal avtale som er juridisk forpliktende for de stater som har ratifisert eller tiltrådt den.

Konvensjonsorgan

Organ, komité, som skal overvåke at statene overholder sine forpliktelser slik disse er fastslått i en konvensjon som de har ratifisert.

Krigsforbrytelser

Alvorlige krenkelser av reglene for hvordan krigføringen kan foregå og ikke-stridende skal behandles. Reglene er blant annet definert i de fire Genèvekonvensjonene av 1949 samt i to tilleggsprotokoller fra 1977.

Mellomstatlige organisasjoner (IGO, inter-governmental organisation)

Internasjonale eller regionale organisasjoner som har stater som medlemmer. Til grunn for organisasjonen ligger gjerne en traktat eller pakt som definerer organisasjonens oppgaver og plikter for medlemslandene.

Ratifikasjon, tiltredelse

Erklæring fra en stat om at den vil gjennomføre bestemmelsene i en konvensjon. Gjennomføringen kan enten skje ved at konvensjonen blir innlemmet i statens lover eller ved at man sørger for at statens lover er i samsvar med konvensjonen.

Reservasjon

I forbindelse med ratifikasjon av en internasjonal konvensjon kan staten ta forbehold om at den ikke vil være bundet av enkelte bestemmelser i den.

Rettsstat

En stat som utøver sine oppgaver på grunnlag av offentliggjorte lover. En rettsstat kalles derfor også en lovstat. Det motsatte er en politistat eller et diktatur.

Sivile og politiske rettigheter

Sivile rettigheter omfatter retten til liv, integritet, religionsfrihet, rettssikkerhet, ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, og bevegelsesfrihet. Politiske rettigheter skal sikre retten til å delta i sitt eget lands styre, dvs. stemmerett og retten til å stille til valg.

Suverenitet

At ingen fremmed makt har lov til å krenke en annen stats grenser eller luftterritorium, direkte gripe inn i en annen stats indre anliggender eller tvinge en annen stat til å inngå visse internasjonale forpliktelser.

Universalitet

At noe gjelder for alle. At menneskerettighetene er universelle betyr at alle mennesker uansett hvor de bor, hvilken plass de har i samfunnet og så videre, har dem.

Økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Økonomiske rettigheter omfatter retten til arbeid, til å danne og delta i fagforeninger, til å streike, og til en tilstrekkelig levestandard. Sosiale rettigheter skal sikre mennesker materiell støtte ved f.eks. arbeidsledighet, sykdom, og uførhet. Kulturelle rettigheter verner bl.a. retten til undervisning og til å ta del i kulturlivet.

Søk:

Kilde

Kilde: Bergem, Karlsen og Slydal (red.), "Menneskerettigheter, en innføring", Oslo: Humanist forlag, 2002