FN > FN og menneskerettighetene

At FN ble til rett etter andre verdenskrig er ikke tilfeldig. Krigen hadde ført til ufattelige menneskelige og materielle ødeleggelser: Store deler av Europa lå i ruiner, mange millioner mennesker var drept, og flere millioner drevet på flukt. I skyggen av krigen fikk derfor arbeidet med å danne en ny organisasjon som skulle jobbe for fred, mellomstatlig samarbeid og utvikling høy prioritet. Nordmannen Tryve Lie var FNs første generalsekretær.

I FN-pakten er det flere henvisninger til menneskerettigheter som en sentral oppave for organisasjonen, uten at den sier noe om hvilke rettigheter dette dreier seg om. Etter opprettelsen av FN ble det derfor raskt klart at det var nødvendig med et dokument som definerte menneskerettighetene mer spesifikt. Som en følge ble Verdenserklæringen om menneskerettighetene vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1948.

Alle medlemslandene i FN er selvstendige og At ingen fremmed makt har lov til å krenke en annen stats grenser eller luftterritorium, direkte gripe inn i en annen stats indre anliggender eller tvinge en annen stat til å inngå visse internasjonale forpliktelser.suverene, derfor er FN ingen verdensregjering med makt til å bestemme over dem. Det er i stor grad frivillig for stater om de vil følge prinsippene til FN og binde seg til forskjellige typer avtaler med organisasjonen, og det er vanskelig å straffe dem når de bryter sine forpliktelser. Allikevel er de internasjonale lovene, reglene og prinsippene som formuleres i FN viktige. Fordi de blir laget og akseptert av medlemslandene i felleskap setter de en standard som de fleste land må forholde seg til.

Kilder:
www.fn-sambandet.no
Bergem, Karlsen og Slydal (red.), "Menneskerettigheter, en innføring", Humanist forlag, 2002.