BAKGRUNN

Det finnes mange definisjoner på menneskerettigheter, derfor er det vanskelig å finne en som er helt dekkende. Allikevel skal vi gi deg en definisjon her. Man kan si at menneskerettigheter er

"grunnleggende rettigheter og friheter som individene har overfor statens myndigheter, og som følger av internasjonale overenskomster og praksis." (Njål Høstmælingen, "Internasjonale menneskerettigheter", Universitetsforlaget, 2003)

Menneskerettighetene gir individet rettigheter i forhold til sin stat, og staten har plikt til å sikre at disse rettighetene oppfylles og vernes. Det er statene og de organene statene har opprettet som skaper disse rettighetene og pliktene. Dessverre er det allikevel slik at menneskerettighetene ikke respekteres mange steder i verden. Men det at rettighetene er blitt formulert i internasjonale overenskomster (avtaler) gjør det mulig å fastslå når noens rettigheter er blitt brutt, og å rette kritikk mot de som har brutt dem.

Menneskerettighetene dekker mange temaer og grupper. Derfor kan det være ganske forvirrende når man skal prøve å forstå hva menneskerettigheter er, og hvordan de fungerer i praksis. Her finner du tekster som forklarer noen av de mest sentrale begrepene, aktørene og reglene.

"MENNESKERETTIGHETENES GRUNNLOV"
Det er tre deler som til sammen utgjør en slags "menneskerettighetenes grunnlov".

1. Verdenserklæringen om menneskerettigheter, 10. desember 1948
Verdenserklæringen er det grunnleggende dokumentet om menneskerettigheter og består av 30 artikler. Den slår fast at alle mennesker er født frie og har like rettigheter, uavhengig av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. (Les erklæringen)

Verdenserklæringen bygger på to viktige prinsipper:

1. Den er At noe gjelder for alle. At menneskerettighetene er universelle betyr at alle mennesker uansett hvor de bor, hvilken plass de har i samfunnet og så videre, har dem.universell, det vil si at den gjelder for hele verden.
2. Den er individuell, det vil si at den bygger på retten til hvert enkelt menneske.

Verdenserklæringen om menneskerettighetene og de to konvensjonene av 1966 om sivile og politiske, og sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter utgjør til sammen en slags Selv om Verdenserklæringen ikke er rettslig bindende for stater regnes den allikevel som en del av Lover som er bindende i forholdet mellom stater og internasjonale organisasjoner. Tradisjonelt er det bare stater som har vært rettssubjekter, det vil si som har hatt rettigheter og plikter, i folkeretten. Menneskerettighetene innebærer at også enkeltpersoner er blitt rettsubjekter. Folkeretten har dermed fått en ny dimensjon.folkeretten (internasjonal rett) på grunn av sedvane og praksis.

2. Internasjonal avtale som er juridisk forpliktende for de stater som har ratifisert eller tiltrådt den.Konvensjon om Sivile rettigheter omfatter retten til liv, integritet, religionsfrihet, rettssikkerhet, ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, og bevegelsesfrihet. Politiske rettigheter skal sikre retten til å delta i sitt eget lands styre, dvs. stemmerett og retten til å stille til valg.sivile og politiske rettigheter, 16. desember 1966
Sivile rettigheter omfatter retten til liv, integritet, religionsfrihet, rettssikkerhet, ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, og bevegelsesfrihet. Politiske rettigheter skal sikre retten til å delta i sitt eget lands styre, dvs. stemmerett og retten til å stille til valg. (Les erklæringen)

om er Erklæring fra en stat om at den vil gjennomføre bestemmelsene i en konvensjon. Gjennomføringen kan enten skje ved at konvensjonen blir innlemmet i statens lover eller ved at man sørger for at statens lover er i samsvar med konvensjonen.ratifisert av 151 stater (av totalt 191 medlemsstater i FN) per november 2003.

3. om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, 16. desember 1966
Økonomiske rettigheter omfatter retten til arbeid, til å danne og delta i fagforeninger, til å streike, og til en tilstrekkelig levestandard. Sosiale rettigheter skal sikre mennesker materiell støtte ved f.eks. arbeidsledighet, sykdom, og uførhet. Kulturelle rettigheter verner bl.a. retten til undervisning og til å ta del i kulturlivet. (Les erklæringen)

om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter er av 148 stater (av totalt 191 medlemsstater i FN) per november 2003.

De to konvensjonene av 1966 utdyper de rettighetene som er definert i Verdenserklæringen og er rettslig bindende for de statene som har dem.

SPESIALKONVENSJONER
FN har også vedtatt flere spesialkonvensjoner for å verne rettighetene til grupper som har et særskilt behov for beskyttelse, som kvinner, barn, minoriteter og flyktninger.  Les mer under konvensjonene.

OVERVÅKNING AV MENNESKERETTIGHETENE 
Det er også mange regionale organisasjoner som jobber med menneskerettighetene og som har vedtatt egne og En politisk uttalelse som støttes av mange stater. Erklæringer er moralsk og politisk forpliktende, men ikke juridisk bindende for statene. Allikevel regnes noen spesielt viktige erklæringer, som f.eks. Verdenserklæringen om menneskerettigheter, som en del av internasjonal rett (folkeretten) på grunn av sedvane og praksis.erklæringer, som f.eks. Europarådet, Afrikansk Union (AU) og Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). Du kan lese mer om regionalt menneskerettighetsarbeid her.

Kilder:
Bergem, Karlsen og Slydal (red.), "Menneskerettigheter, en innføring", Humanist forlag, 2002
Njål Høstmælingen, "Internasjonale menneskerettigheter", Universitetsforlaget, 2003
www.fn-sambandet.no

Dersom du trenger nærmere forklaring på enkelte ord kan det hende du kan finne det i ordlisten. Du kan også få opp en forklaring ved å bevege musen over ord som er understreket med svart i teksten.