BAKGRUNN > Hvordan forplikter stater seg?

Menneskerettighetene er blitt utarbeidet av verdens stater, hovedsaklig innenfor rammen av FN-systemet, og formulert i internasjonale overenskomster (avtaler). Det er opp til hvert enkelt land å forplikte seg til at disse rettighetene oppfylles og vernes.

Det finnes en rekke typer avtaler som omhandler menneskerettigheter, f.eks. pakter, Internasjonal avtale som er juridisk forpliktende for de stater som har ratifisert eller tiltrådt den.konvensjoner, En politisk uttalelse som støttes av mange stater. Erklæringer er moralsk og politisk forpliktende, men ikke juridisk bindende for statene. Allikevel regnes noen spesielt viktige erklæringer, som f.eks. Verdenserklæringen om menneskerettigheter, som en del av internasjonal rett (folkeretten) på grunn av sedvane og praksis.erklæringer og grunnleggende prinsipper. Men det er bare pakter og som er rettslig bindende for de statene som har Erklæring fra en stat om at den vil gjennomføre bestemmelsene i en konvensjon. Gjennomføringen kan enten skje ved at konvensjonen blir innlemmet i statens lover eller ved at man sørger for at statens lover er i samsvar med konvensjonen.ratifisert dem. F.eks. er dette en grunn til at de to konvensjonene av 1966 om sivile og politiske, og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter ble utarbeidet i tillegg til Verdenserklæringen om menneskerettigheter. For selv om Verdenserklæringen regnes som det grunnleggende dokumentet om menneskerettigheter, så er den ikke rettslig bindende for stater.

For at en pakt eller skal bli rettslig bindende for en stat må staten den. Det betyr at staten forplikter seg til å overholde bestemmelsene i . Det kan enten skje ved at:

• blir innlemmet i statens lover,
• eller ved at man sørger for at landets lover ikke er i strid med . F.eks. Norge Barnekonvensjonen i 1991, men bestemmelsene i den ble ikke innarbeidet i norsk lov før 10. juni 2003. Men dette betyr ikke at Barnekonvensjonen ikke var bindende for Norge før 2003. Når et land har tiltrådt en internasjonal gjennom å den betyr det at myndighetene har forpliktet seg til å gjennomføre bestemmelsene i den.
• det må foreligge et visst antall ratifikasjoner for at en skal tre i kraft. F.eks. trådte de to konvensjonene av 1966 i kraft, dvs. at de ble rettslig bindende, først i 1976 da de nødvendige 35 landene hadde . I dag er disse konvensjonene av nesten 150 land (av totalt 191 medlemsland i FN).

Kilde: Bergem, Karlsen og Slydal (red.), "Menneskerettigheter, en innføring", Humanist forlag, 2002