BAKGRUNN > Hva er menneskerettigheter?
- Rettigheter vi ikke trenger å gjøre oss fortjent til, men som vi har bare i kraft av å være mennesker.
- Grunntanken er at alle mennesker har like rettigheter, og at ingen mennesker eller grupper skal bli diskriminert mot.
- Menneskerettighetene er At noe gjelder for alle. At menneskerettighetene er universelle betyr at alle mennesker uansett hvor de bor, hvilken plass de har i samfunnet og så videre, har dem.universelle. Menneskerettighetene gir enkeltmennesket rettigheter i forhold til sin stat. Statene, på sin side, har plikt til å respektere disse rettighetene og til å sørge for at de oppfylles og vernes. Det er statene selv som har skapt disse rettighetene og pliktene gjennom internasjonale avtaler og opprettelsen av forskjellige organisasjoner og organer. Fordi hver enkelt stat er At ingen fremmed makt har lov til å krenke en annen stats grenser eller luftterritorium, direkte gripe inn i en annen stats indre anliggender eller tvinge en annen stat til å inngå visse internasjonale forpliktelser.suveren og uavhengig, kan den selv bestemme hvilke spesifikke politiske og juridiske forpliktelser den vil påta seg, f.eks. ved å Erklæring fra en stat om at den vil gjennomføre bestemmelsene i en konvensjon. Gjennomføringen kan enten skje ved at konvensjonen blir innlemmet i statens lover eller ved at man sørger for at statens lover er i samsvar med konvensjonen.ratifisere (dvs. slutte seg til) en Internasjonal avtale som er juridisk forpliktende for de stater som har ratifisert eller tiltrådt den.konvensjon. Men selv i tilfeller hvor en stat ikke har tatt på seg spesielle forpliktelser, kan man allikevel si at staten har en moralsk plikt til å forholde seg til menneskerettighetene. Dette er fordi majoriteten av stater sammen har bestemt at disse reglene er riktige.
- Menneskerettighetene er dynamiske. Det utarbeides hele tiden nye internasjonale avtaler og dokumenter som omhandler menneskerettighetene. I tillegg utvikler rettighetene seg fordi de eksisterende reglene blir tolket og brukt på nye måter. At menneskerettighetene blir brukt i konkrete saker er viktig fordi hver enkelt sak setter en standard for senere tolkning og bruk.
Brudd på menneskerettighetene forekommer hele tiden. Men det at rettighetene er blitt formulert i internasjonale avtaler gjør det mulig å vite når brudd forekommer, og å rette kritikk mot de som er ansvarlige. På verdensbasis er det mange aktører som jobber med menneskerettigheter. Stater, mellomstatlige og Organisasjoner som er uavhengig av staten, så som fagforeninger, religiøse grupper, forbrukerorganisasjoner, eldre- eller ungdomsforeninger, miljø-, utdannings- og menneskerettighetsorganisasjoner. Ikke-statlige menneskerettighetsorganisasjoner arbeider for at de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene skal bli bedre respektert og beskyttet av statene. De deltar ofte i internasjonale forhandlinger om nye konvensjoner og erklæringer.ikke-statlige organisasjoner, og forsknings- og læreinstitusjoner m.fl. er alle med i den internasjonale menneskerettighetsbevegelsen som jobber for å utvikle rettighetene og sørge for at de blir satt ut i livet.
Kilder:
Bergem, Karlsen og Slydal (red.), "Menneskerettigheter, en innføring", Humanist forlag, 2002
Njål Høstmælingen, "Internasjonale menneskerettigheter", Universitetsforlaget, 2003
www.fn-sambandet.no
