BAKGRUNN > Historisk bakgrunn

Menneskerettighetene har fått At noe gjelder for alle. At menneskerettighetene er universelle betyr at alle mennesker uansett hvor de bor, hvilken plass de har i samfunnet og så videre, har dem.universell status først etter andre verdenskrig. Men ideene som danner grunnlaget for menneskerettighetene kan spores langt tilbake i tid, og har utviklet seg og kommet til uttrykk på forskjellige måter gjennom historien.

STOINISMEN
På 300-tallet før Kristus oppsto en filosofisk retning som kalles stoisismen. Filosofene som tilhørte denne retningen hevdet at:

• det finnes moralske og juridiske normer som er felles for alle mennesker, uavhengig av tid og sted. Derfor finnes det lover som ligger over de lovene som er skapt av menneskene.
• disse lovene skulle kalles for naturretten, eller den naturlige lov.
• naturretten gjelder for alle mennesker fordi vi alle er utstyrt med den samme fornuften.

Ideen om og naturlige rettigheter har hatt stor innflytelse på europeisk filosofi helt fram til våre dager, og har en viktig betydning for ideen om menneskerettigheter.

LIBERALISMEN
Med framveksten av kapitalismen på 1500 og 1600-tallet vokste en ny samfunnsklasse fram; borgerskapet. Borgerskapet besto av yrkesgrupper som hadde fått styrket sin posisjon gjennom den økonomiske utviklingen, som for eksempel handelsmenn, håndverkere, advokater og leger. Borgerskapet mente at:

• de privilegiene adelen hadde gitt seg selv var urettferdige. Blant annet trengte ikke adelen å betale skatt slik vanlige borgere måtte.
• deres samfunnsgruppe skulle få større politisk likhet, og la også fram en rekke krav om mer frihet i samfunnet, som for eksempel ytrings-, relgions- og økonomisk frihet.

Borgerskapets argumenter om politisk likhet og frihet førte til dannelsen av en ny ideologi; liberalismen. Den britiske filosofen John Locke (1632-1704) var den fremste talsmannen for denne retningen. I likhet med stoikerne mente Locke at:

• alle mennesker er født frie og like, og at de som en naturlig følge av dette har de samme rettighetene. 
• samfunnet skulle reguleres av lover som skulle gjelde for alle, også de som til enhver tid hersket, og at disse lovene ikke skulle kunne endres fra hersker til hersker.
• det fantes en slags frivillig kontrakt mellom alle medlemmene av samfunnet.
• dersom herskerne ikke ga borgerne den beskyttelsen de skulle ha, kunne borgerne gjøre motstand mot staten ved å bryte eller reforhandle denne samfunnskontrakten.

Lockes idé om en samfunnskontrakt ble brukt som argument for å kjempe fram Sivile rettigheter omfatter retten til liv, integritet, religionsfrihet, rettssikkerhet, ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, og bevegelsesfrihet. Politiske rettigheter skal sikre retten til å delta i sitt eget lands styre, dvs. stemmerett og retten til å stille til valg.sivile og politiske rettigheter under revolusjonene i Nord-Amerika og Frankrike på slutten av 1700-tallet. Den amerikanske uavhengighetserklæringen (1776) og den franske menneskerettighetserklæringen (1789) slo fast at:

• menneskene fødes og forblir frie og like, og framsatte krav om bl.a. ytrings- og religionsfrihet, rettssikkerhet og eiendomsrett.
• mulighetene til den enkelte skulle bestemmes av personens dyktighet, og ikke av familienavn.
• alle mannlige borgere skal i teorien ha mulighet til å delta i det politiske liv. Dette var nytt fordi det til da bare hadde vært menn fra enkelte, øvre samfunnsklasser som hadde kunnet delta.

Revolusjonens idéer spredte seg raskt, og ble en viktig inspirasjonskilde i mange land. Bl.a. er den norske grunnloven av 1814 tydelig påvirket av de to rettighetserklæringene.

SOSIALISMEN
Men framskrittene som ble gjort i forhold til gjennom revolusjonene omfattet i praksis ikke alle. Mange grupper var fremdeles helt ekskludert fra politisk deltakelse, som f.eks. kvinner og minoritetsgrupper. Og etter som det kapitalistiske borgerskapet kjempet til seg mer politisk og økonomisk makt ble forskjellene mellom borgerskapet og arbeiderne tydeligere. Arbeiderne levde ofte under svært dårlige forhold, og hadde få rettigheter. Dette ga grobunn for en ny ideologi; sosialismen. Sosialismens viktigste ideolog var Karl Marx (1818-1883). For å oppnå reell økonomisk og sosial likhet mente sosialistene at

• staten måtte involveres og ha ansvaret for å regulere økonomien slik at godene ble fordelt etter behov.
• Bare slik kunne man sørge for at alle fikk sjansen til å realisere sine muligheter.

I kjølvannet av den nye ideologien vokste arbeiderbevegelsen fram. På 1800 og 1900-tallet ble arbeiderbevegelsen sentral i å kjempe fram sosiale og økonomiske rettigheter som for eksempel pensjon, regulert arbeidstid og rett til sosialhjelp. Man begynte også å kjempe fram kvinners rettigheter på denne tiden.

FOLKEFORBUNDET
Selv om det var betydelig politisk og sosial fremgang i Europa på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, foregikk det et maktspill mellom stormaktene Russland, østerrike-Ungarn, Tyskland, Frankrike og Storbritannia som førte til første verdenskrig (1914-1918). Som en reaksjon på krigen ble Folkeforbundet dannet i 1919.

Folkeforbundet:

• skulle løse konflikter og hindre krig.
• blir regnet som forløperen for FN.
• gjorde mye godt arbeid, bl.a. dannet forbundet sin egen flyktningorganisasjon og Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), som begge ble videreført under FN.

Men den økonomiske krisen på 1930-tallet og framveksten av fascistiske land gjorde at Folkeforbundet ikke klarte å hindre andre verdenskrig (1939-45). De totalitære og nasjonalistiske ideologiene som dannet grunnlaget for bl.a. nazismen i Tyskland og fascismen i Italia førte til diskriminering og forfølgelse av nasjonale, etniske og religiøse minoriteter, og undergravet idéen om og like rettigheter.

FN
Mot slutten av andre verdenskrig ble Folkeforbundet oppløst. Men i skyggen av krigen fikk arbeidet med å danne en ny organisasjon for fred, samarbeid, og utvikling høy prioritet. Og den 24. oktober 1945 ble FN dannet ved at 51 land skrev under på FN-pakten. Opprettelsen av FN innledet et nytt kapittel i menneskerettighetenes historie. I FN-pakten er det flere henvisninger til menneskerettigheter som en sentral oppave for organisasjonen, uten at den sier noe om hvilke rettigheter dette dreier seg om. Det var derfor nødvendig med et dokument som definerte menneskerettighetene mer spesifikt, og Verdenserklæringen om menneskerettighetene ble vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1948.

Kilder:
Bergem, Karlsen og Slydal (red.), "Menneskerettigheter, en innføring", Humanist forlag, 2002.
www.fn-sambandet.no