BAKGRUNN > Overvåking av menneskerettighetene > Juridiske mekanismer
Når en stat har sluttet seg til en Internasjonal avtale som er juridisk forpliktende for de stater som har ratifisert eller tiltrådt den.konvensjon, er den forpliktet til å overholde bestemmelsene i den.
Stater har forskjellige rettsystemer, derfor vil de også innarbeide internasjonal menneskerettighetslovgivning i nasjonal rett på forskjellige måter. I noen stater gis internasjonale automatisk stilling som intern rett, et såkalt monistisk system. I såkalte dualistiske system, derimot, må det egne vedtak til, gjennom lov eller forskrift, for at skal bli direkte gjeldende i intern rett.
Kravet til implementering kan også variere mellom . F.eks. er rettighetene i om Sivile rettigheter omfatter retten til liv, integritet, religionsfrihet, rettssikkerhet, ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, og bevegelsesfrihet. Politiske rettigheter skal sikre retten til å delta i sitt eget lands styre, dvs. stemmerett og retten til å stille til valg.sivile og politiske rettigheter, som retten til liv, rettsikkerhet og ytringsfrihet osv. bindende for stater straks de har sluttet seg til . Når det gjelder rettighetene i om sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter derimot, er det rom for en mer progressiv implementering over tid, avhengig av statens ressurser. I §13 står det f.eks. at "grunnskoleutdanning skal være tvungen, tilgjengelig og fri for alle", men det forventes at staten skal jobbe mot dette målet, ikke at det må skje med det samme.
Statens generelle bestemmelser om f.eks. helsetjenester, utdanning, varetekt osv. vil ha innvirkning på hvordan menneskerettighetene vernes og etterleves i et land. Det er statsforvaltningens vedtak som har størst direkte betydning for individer, og dersom forvaltningen bryter menneskerettighetene finnes det klageordninger i de fleste land. Dersom dette ikke fører fram, kan individer gå til mer uavhengige kontrollorganer, som domstoler og ombud.
Domstolene er den viktigste instansen for å kontrollere at myndighetene etterlever sine forpliktelser. I de fleste stater er den dømmende makten (altså domstolene) uavhengig av den lovgivende og utøvende makten. Det er svært viktig for rettssikkerheten at domstolene er uavhengige og upartiske. Men ofte kan det være for vanskelig og ressurskrevende å ta saker opp i domstolene. Et alternativ kan være å kontakte et ombud. Ombudene er ofte organisert som uavhengige organer som har ansvar for spesifikke områder. I Norge har vi bl.a. barneombud, likestillingsombud og sivilombudsmann, for å nevne noen. Ombudene har ikke rettslig bindende myndighet, men deres uttalelser har allikevel betydning på grunn av deres spesialkunnskap og uavhengighet.
b. Den internasjonale domstol (International Court of Justice, ICJ)
Den internasjonale domstol (ICJ) ble etablert i 1946 og er FNs juridiske hovedorgan. Den har sete i Haag i Nederland. Domstolen består av 15 dommere som blir valgt av FNs Generalforsamling og Sikkerhetsråd for en ni-års periode. Domstolen skal være sammensatt slik at dommerne representerer forskjellige kulturer og rettslige systemer. Bare stater, ikke personer, kan bringe saker inn for ICJ. I tillegg må statene som er involvert først godkjenne at saken bringes inn for domstolen. Domstolens avgjørelser er bindende, og kan ikke ankes. Dersom en stat er blitt dømt, men ikke tar domstolens avgjørelse til følge, kan den andre staten rapportere dette til FNs Sikkerhetsråd. Domstolen kan også gi råd på forespørsel fra andre FN-organer.
c. De internasjonale domstolene for det tidligere Jugoslavia og Rwanda
Etter grusomhetene som ble begått under folkemordet Rwanda i 1994 og krigene i det tidligere Jugoslavia og Kaukasus på 1990-tallet ble to internasjonale straffedomstoler opprettet av FNs sikkerhetsråd med mål om å stille de ansvarlige for retten, oppnå rettferdighet for ofrene, gjenopprette freden og å forhindre liknende hendelser. Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia, ICTY (International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia) ble opprettet i 1993 og Den internasjonale straffedomstolen for Rwanda, ICTR (International Criminal Tribunal for Rwanda) ble opprettet i 1994. Straffedomstolene er ikke permanente organisasjoner.
Domstolene jobber etter et viktig folkerettslig prinsipp som ble etablert under Nürnbergtribunalet, dvs. rettsoppgjøret etter andre verdenskrig. Prinsippet sier at enkeltpersoner selv er ansvarlige for handlinger som bryter med Lover som er bindende i forholdet mellom stater og internasjonale organisasjoner. Tradisjonelt er det bare stater som har vært rettssubjekter, det vil si som har hatt rettigheter og plikter, i folkeretten. Menneskerettighetene innebærer at også enkeltpersoner er blitt rettsubjekter. Folkeretten har dermed fått en ny dimensjon.folkeretten. Dvs. at:
- Enkeltpersoner har ansvar for overgrep de har begått selv om de handlet etter ordre.
- Overordnede som ikke stopper overgrep eller undersøker om overgrep har funnet sted er ansvarlige.
ICTY og ICTR er blitt etablert for å etterforske og dømme:
- Alvorlige brudd på Genèvekonvensjonene (Disse konvensjonene omhandler Regler om hvordan kriger kan føres, og humanitære regler om beskyttelse av krigens ofre. Det er forbud mot bruk av kjemiske våpen, landminer, og våpen der hovedeffekten er å skade ved splinter i menneskekroppen. Det er ikke noe direkte forbud mot bruk av atomvåpen. Reglene om beskyttelse av krigens ofre er fastsatt i Genève-konvensjonene av 1949, med to tilleggsprotokoller fra 1977.humanitær rett, dvs. rettighetene til stridende, krigsfanger og sivile i væpnede konflikter).
- Brudd på lover og sedvaner i krig
- Drap og andre handlinger som tar sikte på helt eller delvis å ødelegge nasjonale, etniske, rasemessige eller religiøse grupper. Begrepet er definert i FNs konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord, av 1948.Folkemord
- Systematisk eller omfattende drap, utryddelse, deportasjon, tortur og andre umenneskelige handlinger begått mot sivilbefolkningen før eller under en krig. Begrepet ble definert i den avtalen som de allierte seierherrene i andre verdenskrig inngikk 8. august 1945 og som dannet grunnlaget for Nürnbergprosessen, der tyske krigsforbrytere ble dømt.Forbrytelser mot menneskeheten
Mange er blitt stilt for retten for forbrytelser de har begått før og under de to konfliktene. Bl.a. er Rwandas tidligere statsminister, Jean Kambanda, blitt dømt til livstid i fengsel for og . Jugoslavias tidligere statsminister, Slobodan Milosevic, er blitt stilt for retten. Rettsaken mot ham pågår fortsatt.
d. Den internasjonale straffedomstolen (International Criminal Court, ICC)
Opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) er viktig fordi det er den første permanente straffedomstolen av sitt slag. Domstolen skal kunne dømme enkeltpersoner for forbrytelsene , krigsforbrytelser, og . Selv om opprettelsen av ICC ikke kan forhindre at slike grusomme forbrytelser finner sted, kan domstolen bidra til å avsløre sannheten i etterkant, og sørge for at forbrytere ikke er immune mot straff
Ideen til en permanent internasjonal straffedomstol ble først lansert etter andre verdenskrig, men den kalde krigen satte en effektiv stopper for videre arbeid. Med FNs opprettelse av de ikke-permanente straffedomstolene for det tidligere Jugoslavia og Rwanda ble det tydelig at det var behov for en permanent domstol.
Romatraktaten, som er ICCs grunnlov, ble vedtatt 17. juli 1998. USA er ett av bare 7 land som stemte mot opprettelsen av domstolen. 120 land stemte for, mens 21 land avsto fra å stemme. Domstolen trådte i kraft 1. juli 2002, etter at 60 land hadde Erklæring fra en stat om at den vil gjennomføre bestemmelsene i en konvensjon. Gjennomføringen kan enten skje ved at konvensjonen blir innlemmet i statens lover eller ved at man sørger for at statens lover er i samsvar med konvensjonen.ratifisert Romatraktaten. Domstolen kan bare dømme lovbrudd som har funnet sted etter 1. juli 2002. Per 5. september 2003 har 92 stater traktaten. ICC opererer som en uavhengig, internasjonal organisasjon. Domstolen holder til i Haag i Nederland og administreres av 18 dommere fra forskjellige land.
Domstolen vil ikke kunne anklage en hvilken som helst soldat for Alvorlige krenkelser av reglene for hvordan krigføringen kan foregå og ikke-stridende skal behandles. Reglene er blant annet definert i de fire Genèvekonvensjonene av 1949 samt i to tilleggsprotokoller fra 1977.krigsforbrytelser. Forbrytere skal i først og fremst dømmes av nasjonale domstoler, og ICC kan bare stille noen for retten dersom et land ikke vil eller ikke kan stille forbrytere for retten hjemme. Domstolen har også et solid nettverk av regler som skal forhindre at personer blir ofre for politisk motivert rettsforfølgelse. USA har ikke traktaten og har argumentert at det er på grunn av frykt for nettopp politisk motivert rettsforfølgelse. Svært mange vil si at den frykten er ubegrunnet.
e. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
f. Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen
Kilder:
www.icj-cij.org/icj
www.un.org/icty/glance/
www.ictr.org/default.htm
www.un.org/News/facts/iccfact.htm
www.icc-cpi.int
www.fn-sambandet.no/article/articleview/1453
Njål Høstmælingen, "Internasjonale menneskerettigheter", Universitetsforlaget, 2003
