BAKGRUNN > Overvåking av menneskerettighetene > Regionale organisasjoner
a. Europa
Europarådet
Europarådet (Council of Europe) ble grunnlagt i 1949 og har hovedsete i Strasbourg. En av organisasjonens hovedoppgaver er å jobbe for menneskerettigheter, demokrati og En stat som utøver sine oppgaver på grunnlag av offentliggjorte lover. En rettsstat kalles derfor også en lovstat. Det motsatte er en politistat eller et diktatur.rettsstatsprinsipper. Rådet har i dag 45 medlemsland, og bruker særlig juridiske virkemidler for å sikre at statene overholder menneskerettighetene. Europarådet har to hovedorganer, Ministerkomiteen og Den parlamentariske forsamling, som begge har egne mekanismer for å sikre at medlemslandene overholder sine menneskerettighetsforpliktelser. I tillegg er det opprettet en rekke spesialiserte komiteer og kommisjoner.
Europarådet har vedtatt Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK), som trådte i kraft 3. september 1953, få år etter at Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt. EMK beskytter hovedsaklig Sivile rettigheter omfatter retten til liv, integritet, religionsfrihet, rettssikkerhet, ytringsfrihet, forsamlings- og foreningsfrihet, og bevegelsesfrihet. Politiske rettigheter skal sikre retten til å delta i sitt eget lands styre, dvs. stemmerett og retten til å stille til valg.sivile og politiske rettigheter. Til nå har 44 land sluttet seg til Internasjonal avtale som er juridisk forpliktende for de stater som har ratifisert eller tiltrådt den.konvensjonen, og det er et krav at nye stater som ønsker å slutte seg til Europarådet samtidig tiltrer EMK. Da EMK ble vedtatt var det spesielle ved at den for første gang etablerte individuell klagerett, det betyr at enkeltpersoner i Europarådets medlemsland har mulighet til å levere inn klager mot sin stat. Europarådet har også vedtatt et annet viktig dokument som omhandler økonomiske og sosiale rettigheter, Den europeiske sosialpakt av 1961.
For å kunne dømme i saker om brudd på EMK, ble Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) opprettet i 1959. Domstolen ble gjort permanent i 1998. EMDs hovedoppgave er å påse at statene overholder sine menneskerettighetsforpliktelser i henhold til . Domstolen har samme antall dommere som stater som har sluttet seg til . Dommerne er uavhengige, og skal ikke representere staten de kommer fra. Domstolen kan motta klager fra både stater og individer, grupper og Organisasjoner som er uavhengig av staten, så som fagforeninger, religiøse grupper, forbrukerorganisasjoner, eldre- eller ungdomsforeninger, miljø-, utdannings- og menneskerettighetsorganisasjoner. Ikke-statlige menneskerettighetsorganisasjoner arbeider for at de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene skal bli bedre respektert og beskyttet av statene. De deltar ofte i internasjonale forhandlinger om nye konvensjoner og erklæringer.ikke-statlige organisasjoner (NGOer). Domstolens avgjørelser er bindende, og Europarådets Ministerkomité skal påse at dommene gjennomføres. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er unik fordi den kan gi presise og bindende dommer i enkeltsaker, og fordi dommene den gir som oftest respekteres av statene. De siste årene har antallet saker domstolen behandler økt dramatisk, fra 4000 i 1998 til 35000 i 2001. Et problem for domstolen er at den ikke har nok ressurser i forhold til antall saker.
Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)
OSSE forsøker å fremme demokrati og menneskerettigheter ved hjelp av politiske virkemidler som diplomati, mekling, og institusjonsbygging. Grunnlaget for OSSEs arbeid er Helsingforserklæringen, som ble vedtatt i 1975. Til tross for sitt navn har organisasjonen medlemsland fra Nord-Amerika, Kaukasus og Sentral-Asia, i tillegg til Europa. Organisasjonen har 55 medlemmer, og har hovedsete i Wien. Da OSSE ble dannet jobbet organisasjonen først og fremst med forholdet mellom øst og vest under den kalde krigen. Etter den kalde krigen er den største utfordringen blitt nasjonalistiske konflikter, som i det tidligere Jugoslavia og i Tsjetsjenia.
OSSE har tre hovedmål: Militær nedrustning, økonomisk utvikling, og respekt for menneskerettighetene.
Den Europeiske Union (EU)
Alle medlemsland i EU er tilsluttet Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK).
I Europa spiller EU en viktig rolle for utviklingen av demokrati og respekt for menneskerettighetene. For eksempel stilles det strenge krav til stater som ønsker å bli medlem i organisasjonen. Bl.a. har EU utsatt samtaler om medlemskap med søkerlandet Tyrkia - en av hovedgrunnene er at landet jevnlig blir kritisert for brudd på menneskerettighetene. EU er også en viktig samarbeidspartner for Europarådet og OSSE.
EUs EF-domstol har bidratt til utviklingen av EU, bl.a. med hensyn til menneskerettighetene. Domstolen har myndighet til å behandle menneskerettighetsspørsmål gjennom Maastricht avtalen. I noen tilfeller blir domstolen en slags konkurrent til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), men det er ikke egentlig noe stort konkurranseforhold dem imellom.
Nice charteret ble vedtatt 7. desember 2000, og er et forsøk på å integrere menneskerettighetene klarere inn i EUs rettslige dokumenter. Charteret er ikke rettslig bindende for statene, men gir allikevel et signal om at EU ønsker å integrere menneskerettighetene i sitt mandat.
b. Amerika: Det inter-amerikanske systemet
Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) ble stiftet i 1948. Samtidig ble Den amerikanske En politisk uttalelse som støttes av mange stater. Erklæringer er moralsk og politisk forpliktende, men ikke juridisk bindende for statene. Allikevel regnes noen spesielt viktige erklæringer, som f.eks. Verdenserklæringen om menneskerettigheter, som en del av internasjonal rett (folkeretten) på grunn av sedvane og praksis.erklæringen om menneskerettigheter og plikter vedtatt ( ble til før Verdenserklæringen om menneskerettigheter).
En inter-amerikansk kommisjon for menneskerettigheter opprettet i 1960. Kommisjonens hovedoppgave er å fremme respekt for og beskyttelse av menneskerettighetene. Organet består av 7 uavhengige eksperter som velges av OAS. Bl.a. skal kommisjonen utarbeide rapporter, gi anbefalinger, gjøre undersøkelser, og motta klager fra både stater og enkeltpersoner. Kommisjonen kan henvise klager videre til Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen (se under).
I 1969 ble Den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen (AMK) vedtatt. Da den trådte i kraft i 1978 fikk Amerika et system for å klage på menneskerettighetsbrudd som minner om Europarådets. Bortsett fra USA, Canada, og noen mindre karibiske stater, har de fleste amerikanske stater Erklæring fra en stat om at den vil gjennomføre bestemmelsene i en konvensjon. Gjennomføringen kan enten skje ved at konvensjonen blir innlemmet i statens lover eller ved at man sørger for at statens lover er i samsvar med konvensjonen.ratifisert konvensjonen.
Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen består av 7 uavhengige eksperter som er valgt av OAS. For at domstolen skal kunne dømme en stat, må staten klagen rettes mot være tilsluttet AMK. Menneskerettighetskommisjonen må også ha behandlet klagen først. I tillegg til å beslutte om det foreligger brudd på menneskerettighetene kan domstolen også foreslå hva slags konsekvenser et brudd skal få. Stort sett vi det dreie seg om økonomiske erstatninger. Domstolens avgjørelser er bindene, og dersom statene ikke retter seg etter dem vil generalforsamlingen i OAS bli informert.
Det har vært mange og alvorlige brudd på menneskerettighetene i en rekke av landene på det amerikanske kontinentet. Selv om mange av statene nå er blitt mer demokratiske og viser større respekt for menneskerettighetene er det fremdeles mange utfordringer.
c. Afrika: Det afrikanske systemet
Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) vedtok Det afrikanske charteret om menneskers og folks rettigheter i 1981 (også kalt Banjul-charteret). Charteret, som trådte i kraft i 1986, er av alle afrikanske land og er grunnsteinen i den afrikanske overvåkingen av menneskerettighetene. Charteret dekker både , og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Til forskjell fra andre menneskerettighetskonvensjoner gir charteret individer plikter i tillegg til rettigheter.
Det viktigste organet for gjennomføringen av Banjul-charteret er Den afrikanske menneskerettighetskommisjon. Kommisjonen har tre hovedfunksjoner: Den skal fremme respekten for menneskerettighetene i Afrika, beskytte menneskerettighetene, og tolke Banjul-charteret. Kommisjonen kan behandle klager om brudd på menneskerettighetene fra enkeltpersoner og stater, og mottar også rapporter fra statene. Men kommisjonen har liten makt, og systemet svikter ofte når organet skal gjennomføre sine avgjørelser.
I juli 2002 ble det bestemt at OAU skulle nedlegges. I stedet ble det vedtatt å opprette en Afrikansk union (AU) etter mønster av EU og FN, med hovedkvarter i Addis Abeba i Etiopia. AU skal jobbe for økonomisk samarbeid og integrering. Organisasjonen skal ha et sikkerhetsråd og en egen hær som skal kunne gripe inn i konflikter, et parlament med valgte representanter, og en domstol som skal kunne dømme i saker som gjelder brudd på menneskerettighetene.
Det finnes ikke noe regionalt system for vern og overvåking av menneskerettighetene i Asia. En grunn kan være at det ikke finnes noen regional pådriverorganisasjon som tilsvarer Europarådet, OAS eller AU. I tillegg er det store forskjeller mellom de asiatiske landene, både når det gjelder kultur, religion og utvikling.
Det finnes ikke noe regionalt system for vern og overvåking av menneskerettighetene i Midtøsten, selv om det er blitt gjort forsøk på å etablere det. Både Den Arabiske Liga (League of Arab States) og Organisasjonen for den islamske konferansen (OIC) har utviklet dokumenter som kan få betydning for menneskerettighetene i regionen og innenfor islam. OIC vedok Kairo-erklæringen om menneskerettigheter i islam i 1991, og Den arabiske liga vedtok Det arabiske menneskerettighetscharteret i 1994.
Kilder:
Bergem, Karlsen og Slydal (red.), "Menneskerettigheter, en innføring", Humanist forlag, 2002
Njål Høstmælingen, "Internasjonale menneskerettigheter", Universitetsforlaget, 2003
www.coe.int
www.osce.org
www.oas.org
www.africa-union.org
