Innenfor FN-systemet finnes det flere organer som skal overvåke menneskerettighetene. De viktigste er:
a. Menneskerettighetskommisjonen
Menneskerettighetskommisjonen ble opprettet i 1946 og er FNs hovedorgan for menneskerettighetsspørsmål. Det er et politisk organ, som i dag består av representanter fra 53 medlemsstater. Menneskerettighetskommisjonen møtes vanligvis til én sesjon i året, som varer i seks uker. Mange observatører deltar på sesjonene i tillegg til representantene. Observatørene kommer fra nesten 90 stater, mange av FNs særorganisasjoner, andre internasjonale organisasjoner og Organisasjoner som er uavhengig av staten, så som fagforeninger, religiøse grupper, forbrukerorganisasjoner, eldre- eller ungdomsforeninger, miljø-, utdannings- og menneskerettighetsorganisasjoner. Ikke-statlige menneskerettighetsorganisasjoner arbeider for at de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene skal bli bedre respektert og beskyttet av statene. De deltar ofte i internasjonale forhandlinger om nye konvensjoner og erklæringer.ikke-statlige organisasjoner.
Menneskerettighetskommisjonen har bl.a. utarbeidet Verdenserklæringen om menneskerettigheter og de to konvensjonene av 1966 om sivile og politiske og økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Senere er også en rekke andre Internasjonal avtale som er juridisk forpliktende for de stater som har ratifisert eller tiltrådt den.konvensjoner og En politisk uttalelse som støttes av mange stater. Erklæringer er moralsk og politisk forpliktende, men ikke juridisk bindende for statene. Allikevel regnes noen spesielt viktige erklæringer, som f.eks. Verdenserklæringen om menneskerettigheter, som en del av internasjonal rett (folkeretten) på grunn av sedvane og praksis.erklæringer blitt utarbeidet av kommisjonen. Tidligere dreide arbeidet til menneskerettighetskommisjonen seg mye om å sette standarder for menneskerettighetene. I dag er organets viktigste arbeid å overvåke menneskerettighetsbrudd. En av de viktigste måtene å gjøre det på er å bruke spesialrapportører og arbeidsgrupper. En spesialrapportør er en person som skaffer informasjon om et bestemt problem eller land, mens arbeidsgruppene består av flere eksperter. Spesialrapportørene og arbeidsgruppene jobber enten geografisk (innen et land) eller tematisk (undersøker et spesielt tema på tvers av landegrenser), og rapporterer sine resultater til Menneskerettighetskommisjonen.
b. Underkommisjonen
FNs underkommisjon for fremme og beskyttelse av menneskerettighetene ble opprettet som et slags utredningsorgan for Menneskerettighetskommisjonen i 1947. Underkommisjonen har 26 medlemmer som velges av Menneskerettighetskommisjonen på grunnlag av sine kvalifikasjoner. Organet møtes i tre uker hver høst. Underkommisjonen har opprettet en rekke arbeidsgrupper, bl.a. om minoriteter og moderne former for slaveri.
c. Konvensjonsorganer
Når et land Erklæring fra en stat om at den vil gjennomføre bestemmelsene i en konvensjon. Gjennomføringen kan enten skje ved at konvensjonen blir innlemmet i statens lover eller ved at man sørger for at statens lover er i samsvar med konvensjonen.ratifiserer, eller tiltrer, en , forplikter det seg til å sende regelmessige rapporter om hvilke tiltak som er blitt satt i gang for å oppfylle landets forpliktelser. Man kan si at rapportering er det nærmeste man kan komme til krav om implementering overfor stater. Rapportene sendes til egne komiteer som er blitt etablert for å overvåke de seks viktigste menneskerettighetskonvensjonene. Komiteene består av uavhengige eksperter.
Disse komiteene overvåker konvensjonene:
- Menneskerettighetskomiteen (HRC)
- Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (CESCR)
- Komiteen for avskaffelse av rasediskriminering (CERD)
- Komiteen for avskaffelse av kvinnediskriminering (CEDAW)
- Komiteen mot tortur (CAT)
- Komiteen for barns rettigheter (CRC)
Komiteene utarbeider rapporter hvor de gir sin vurdering av hvordan forskjellige stater gjennomfører sine menneskerettighetsforpliktelser. Disse rapportene blir sendt til FNs generalforsamling.
Dessverre er det slik at mange land leverer sine rapporter for sent, leverer ufullstendige rapporter, eller ikke rapporterer i det hele tatt. Derfor er komiteene avhengige av tilleggsinformasjonen de får fra de ikke-statlige organisasjonene (NGOene).
d. Høykommissæren for menneskerettigheter
FNs senter for menneskerettigheter i Genève er det viktigste FN-kontoret når det gjelder overvåking av menneskerettigheter. Senteret ledes av Høykommissæren for menneskerettigheter som er FNs fremste tjenestemann på området, og som rapporterer direkte til FNs generalsekretær. Senteret har en rekke oppgaver. Bl.a. henter de inn informasjon og gjennomfører undersøkelser, de driver med rådgivning og undervisning, de mottar rapporter og klager, og de har opprettet feltkontorer en rekke steder i verden. Senteret gir også støtte til arbeidet som menneskerettighetskommisjonen, underkommisjonen og konvensjonsorganene gjør.
Kilder:
www.un.org/rights/HRToday/hrmm.htm
www.unhchr.ch/about
Bergem, Karlsen og Slydal (red.), "Menneskerettigheter, en innføring", Humanist forlag, 2002
Njål Høstmælingen, "Internasjonale menneskerettigheter", Universitetsforlaget, 2003
