For henvendelser, kontakt Human Rights House Foundation på e-post: hrh@humanrightshouse.org
Kronikkarkiv
Verdens flyktninger og politiske prioriteringer
FNs flyktningekonvensjon har 50-årsjubileum i år, og FNs generalforsamling har vedtatt at dagen i dag, 20. juni, skal markeres som Verdens flyktningedag. Generalsekretær Steinar Sørlie i Flyktningerådet redegjør for situasjonen for verdens flyktninger og etterlyser klarere norsk politisk engasjement. (Aftenposten, 19.06.01) Les »
Sannheten og Balkans framtid
Det sannhetskommisjonene kommer fram til, må inn som en del av de nasjonale historiene og bli felles erindringer for alle folkegrupper i alle republikker. I tillegg til de nasjonale sannhetskommisjonene må det etableres en felles kommisjon for hele det tidligere Jugoslavia, skriver Enver Djuliman og Lillian Hjorth, Den Norske Helsingforskomité. (Dagbladet, 18.06.01) Les »
Norske initiativ i Sikkerhetsrådet?
Det mest aktuelle eksemplet på at sikkerhetsrådet er preget av selv-sensur, er konflikten i Tsjetsjenia - den største menneskerettslige krisen i vår del av verden, skriver Anne Marit Austbø og Aage Borchgrevink fra Den norske Helsingforskomité. (Ny Tid, 15.06.01) Les »
"Demokraturets" æra?
Er Hviterussland diktaturets siste skanse i Europa eller fortroppen for en ny type regime, noe man kan kalle et "demokratur" - en sterk sentralisering av makten legitimert gjennom pseudo-demokratiske institusjoner? Utviklingen i Hviterussland minner sterkt om det som har skjedd i Jugoslavia forut for Milosevic' fall. Det er påfallende at Vest-Europa er lite opptatt av sikkerhetsrisikoen dette innebærer, skriver Aage Borchgrevink, rådgiver i Den norske Helsingforskomiteen. (Aftenposten, 12.06.01) Les »
FN og kurderne i Irak
Dersom FN-sanksjonene mot Irak oppheves før det er funnet en varig politisk løsning for kurderne, må den kurdiske befolkningen fortsatt ligge under internasjonal beskyttelse, skriver Norsk Folkehjelps koordinator for menneskerettigheter Trude Falch og programkoordinator for Midtøsten Ketil Volden . (Aftenposten, 25.05.01) Les »
Rettferdighet og forsoning
De siste begivenhetene i Beograd har gitt grunn til optimisme. Debatten som nå pågår i den vestlige verden, dreier seg om Milosevic bør dømmes i Serbia eller umiddelbart utleveres til krigsforbryterdomstolen i Haag. Talspersoner for krigsforbrytertribunalet i Haag mener at en rettssak i Haag vil gi mest rettferdighet til ofrene og viser til at domstolen står over de nasjonale domstolene. Men foreløpig har det ikke vært noen debatt om hva rettferdighet er eller hva slags rettferdighet domstolen i Haag kan levere, skriver Erik Cleven ved Senter for konflikthåndtering. (Dagbladet, 22.05.01) Les »
Verdens yngste politiske fange
Den 25. april fylte den tibetanske gutten Gendhun Choekyi Nyima 12 år. Han er av flere menneskerettighetsorganisasjoner regnet for å være verdens yngste politiske fange. Hans skjebne har vært uviss siden han ble bortført av kinesiske myndigheter i 1995. Da var han bare seks år gammel. Noen få dager i forveien hadde Dalai Lama, tibetanernes religiøse leder i eksil, kommet med en kunngjøring om at gutten var reinkarnasjonen av Panchen Lama. Denne religiøse posisjonen regnes som den nest høyeste etter Dalai Lama selv innenfor tibetansk buddhisme, skriver Pål Meland i Den norske TIbetkomité. (Dagbladet, 05.05.01) Les »
Menneskerettigheter - makt og avmakt
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har ikke for mye, men for lite makt, skriver Gro Hillestad Thune i sin kommentar til Maktutredningens påstand om at domstolens avgjørelser kan gå ut over den nasjonale selvråderetten. Kronikkforfatteren er tidligere medlem av Menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg, nå rådgiver ved Institutt for Menneskerettigheter. (Aftenposten. 30.04.01) Les »
Diktatur i nabolaget
Russland har en nøkkelrolle og en enestående mulighet til å påvirke den videre utvikling i Hviterussland, men velger å støtte opp om den diktatoriske president Aleksandr Lukasjenko. Dette skaper et problem for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeide iEuropa, som ikke har anerkjent legitimiteten til sentrale hviterussiske institusjoner, skriver Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité. (Aftenposten, 28.10.99) Les »
Et nytt fag for tro og livssyn?
Det er lite som tyder på at statsråd Giske med sin nylig framlagte stortingsmelding om KRL-faget (Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering) vil klare å skape et fellesfag i livssyn og etikk. I tillegg til å skifte navn til «Tro og livssyn» foreslås en revisjon av læreplanen for faget. Men hva skal til for å skape et felles fag om livssyn og etikk? For det første må pluralisme være et mål og en rettesnor. For det andre må et slikt fag i mye større grad enn i dag ta utgangspunkt i elevenes hverdag, skriver Bente Sandvig og Hans Christian Nes. (Dagbladet, 25.04.01) Les »