For henvendelser, kontakt Human Rights House Foundation på e-post: hrh@humanrightshouse.org
Kronikkarkiv
Tryggere verden - tryggere individer
En grunnantakelse i Globaliseringsmeldingen er at landegrensene blir stadig mindre viktige som rammer for hvordan mennesker samhandler, skriver Espen Edvardsen. Journalist i mediesenteret Bamse og medlem av Attac Bergens fredsgruppe. Bergens Tidende 9.10.03 Les »
Er menneskerettighetene tilstrekkelig sikret i hurtigprosedyrer for behandling av asylsøknader?
I et langsiktig perspektiv er det særlig to problemområder innenfor flyktningpolitikken som fortjener oppmerksomhet: Hvordan kan vi effektivisere behandlingen av asylsøknader uten at det går på bekostning av muligheten for å få beskyttelse for de som trenger det? Og hvordan kan vi få til en god integrering, uten at den er ensbetydende med kulturell homogenisering? I det følgende problematiserer jeg utviklingen i forhold til den første problemstillingen. Bakgrunnen er at regjeringen 7 oktober 2003 fremla en tiltakspakke for å sikre asylinstituttet. Planene omfatter en mer differensiert behandling av asylsøkerne, blant annet innføring av en hurtigprosedyre på 48 timer. Den norske Helsingforskomité 8.10.03 Les »
De svakeste trenger vern
Det kjennes som et kaldt gufs fra fortida når meldinger om manglende kontroll og tilsyn med barnevernsinstitusjoner og fosterhjem når offentligheten. I Oslo har kommunerevisjonen levert en nådeløs rapport om kommunens mangel på kvalitetssikring av private institusjoner. Det stilles ikke kvalitetskrav, og kontrollen er elendig. Barneministeren venter på en rapport fra Finnmark etter at to barn har sendt nødmelding med alvorlige anklager mot fosterhjemmet de bor i, og som de ikke får flytte fra. Dagsavisen 02.10.03 Les »
Næringslivets kamp mot korrupsjon - etikk eller hykleri?
Norske bedriftsledere omtaler nå korrupsjon som et problem - men få, om noen, vedgår at de selv har støtt på korrupsjonen i praksis. Hvor langt går troen på at egen etisk beredskap virker forebyggende, og hvor starter hykleriet, spør dr. philos. JENS CHR. ANDVIG. Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), og har utført flere studier om korrupsjon, særlig i oljeindustrien. (Aftenposten 01.10.03) Les »
Dilettantisk fra professor
Sosiologiprofessor Tore Lindbekk tar i et innlegg i Aftenposten lørdag 13.9 til orde for tiltak for å begrense antallet flyktninger og andre utlendinger som gis opphold i Norge. Så åpenbar og dilettantisk desinformasjon som Lindbekk leverer i sitt innlegg er uttrykk for en antidemokratisk og antiintellektuell holdning som ikke er en professortittel verdig. (NOAS 23.09.03) Les »
Frps korstog mot asylsøkere
Mens vi alle har erfaring med skatt, skole og helse, er det få som har egne erfaringer med utlendingspolitikken. Det betyr også at de færreste har reell mulighet til å gjennomskue de enorme mengdene med fordommer og bedrag som kontinuerlig pumpes ut av Frps propagandamaskin, skriver Morten Tjessem generalsekretær og Rune Berglund Steen fagsjef i Norsk organisasjon for asylsøkere. (Dagbladet 14.09.03) Les »
Inngifte skader pakistanere
Arrangert ekteskap mellom søskenbarn er det vanlige mønster blant norskpakistanere. Undersøkelser viser at denne ordningen låser gruppen fast i en ghettotilværelse, og legger spiren til en ny sosial underklasse, advarer Hege Storhaug, leder for menneskerettsorganisasjonen Human Rights Service. (Aftenposten 09.09.03) Les »
De intellektuelles holdning til folkemord og krig
Krigen i Irak og oppgjøret om AKPs støtte til Pol Pot har utløst debatt om når intellektuelle misbruker sin lærdom til å hylde urettmessig maktbruk. Mange østeuropeiske forfattere har støttet invasjonen i Irak, men Øst-Europas egen befolkning frigjorde seg fra diktaturet gjennom egne krefter, skriver Odd-Bjørn Fure, professor i historie og direktør ved Holocaust-senteret i Oslo. (Aftenposten 04.09.03) Les »
Forsoningens muligheter
Forsoningen forutsetter et oppgjør, enten juridisk eller på annen måte, der forbrytelsene og forbryterne blir navngitt og der ofrene får stemmer og ansikter, skriver Inge Eidsvåg. (Adresseavisen 10.08.03) Les »
Støtter Norge krigen i Kongo?
Mer enn 260 mllioner norske bistandskroner går til Uganda hvert år. Denne summen utgjør langt mer enn hva Uganda har brukt på å okkupere nabolandet Kongo. Norsk bistand går ikke direkte til krigføringen i Kongo. Men den bidrar til å øke ressursgrunnlaget til en stat som dermed får større armslag til å iverksette sine militære ambisjoner, skriver Ingrid Samset, statsviter ved Chr. Michelsens Institutt. (Dagbladet 05.08.03) Les »